tirsdag...

på tirsdag var jeg på skolen og hadde først 2 timer nevrofysiologi før lunsj og så 2 timer nevroanatomi...spennende saker...

etter skolen dro så jeg og 2 venninner, mette og anne kathrine, ned til byen og surra litt i butikker til anne kathrines tog kom...jeg og mette surra litt til før vi skulle møte vilde fra klassen. vi var blitt invitert hjem til hennes foreldre på middag siden vi hadde hjulpet henne å komme seg gjennom eksamen tidligere i vinter...egentlig hadde far i huset sagt han skulle ta fram den største elgsteika de hadde...men i og med veggis her så ble det pizza isteden noe som i og for seg var greit også for mette for hun er ikke gla i elg...før middag var vi også ute å gikk tur med husets 2 strihåra dachser. 2 dachser som er så forskjellige at man ikke skulle tro de var samme rase...den ene en typisk strihåra dachs og den andre litt for stor, og for svart og litt feil pelstype...hadde litt løvepreg på hodepelsen...:P kjempefest... men utseende var ikke det eneste som var forskjellig...

vel ute av døra så har vi en hund som trekker alt den kan foran og en som lunter etter fordi vi trekker i båndet...var kjempeartig...spes på isen for jeg gikk med hunden som trakk og da kunne jeg rett og slett bare stå stille og la hunden dra meg bortover.

etter mat og litt dessert og sånt satt vi å prata masse og sånt fram til 10 ca...da gikk jeg og mette for å ta toget til oslo...håpet mitt var å rekke bussen på national( haakon vii gate) klokka 22.29 og i og med at toget gikk 22.04 og tok ca en halv time var jeg avhengig av at toget iallefall ikke var seint og bussen overhodet ikke tidlig ute og at det var endel folk som skulle på så bussen sto litt lenger... kan tenke dere jeg var passe stressa da klokka nærmet seg halv og vi fortsatt bare var på oslo s...vel framme på national var det jo bare å begynne å løpe..opp rulletrappa og enda mer oppover og ut døra...og hva ser jeg...jo...bussen står på holdeplassen...og jeg tenker at flaten nå rekker jeg den ikke...men klok av skade fortsatte jeg å løpe...har litt for mange ganger ikke giddi å løpe "for jeg kommer jo ikke til å rekke den alikevel" for så å oppdage at i ganghastighet nådde jeg nesten til bakenden av bussen før den dro...så altså jeg løp...og løp...og det var rødt lys...og jeg nærmet meg og bussen blinka ut...men fortsatt rødt lys...og jeg kommer opp på sida av bussen og ser at lysene andre veien skifter til rødt...og idet pila til høyre skifter til gult er jeg oppe ved døra på bussen og banker på...og siden det er en buss som går der det ikke går buss så ofte er sjåførene stort sett greie og jeg fikk komme på...

jeg satte meg da bakerst i bussen og pusta og peste værre enn værst...så utrolig anpusten atte...uff...blir nesten sliten av tanken...for å si det sånn sluttet jeg ikke å puste-pese før vi var på vei ut på motorveien og jeg merka det godt i lungene resten av kvelden...

konklusjonen jeg har kommet med etter dette er at jeg må trene mer kondis...nytter jo ikke å holde på sånn å puste og pese i lange tider etter en spurt...

men men vi får se hva det blir til...dørstokkmila er jo som sagt utrolig lang...