HAHA

hun her blir nok aldri proff høydehopper: http://filter.start.no/humor/5492

Valper

Klokken to natt til søndag ringte telefonen. Jeg våknet brått og så på displayet, og da tok det ikke lange tida før jeg var lys våken. Det var Tone Mørk som ringte og da visste jeg at valpefødselen var igang. så da var det bare å komme seg opp, få på seg klær og sette seg i bilen. Hadde en snau time å kjøre, hun holder til i Vestfossen.

Det skulle vise seg å bli en langvarig fødsel, siste valpen var ikke ute før like etter elleve midt på dagen. da var både Chari og oss tobeinte ganske så slitne, og antageligvis Chari mer enn oss andre. Var tross alt hun som gjorde den største jobben, vi passet bare på at alt gikk som det skulle og hjalp til der det var nødvendig.

Resultatet av natten var tre tisper og to hanner, men den minste hannen viste seg å ha ganespalte og fikk lov å slippe. Så nå er det tre tisper og en hann som kravler rundt om hverandre og jakter på pupp. blir morsomt å se dem vokse opp. spesiellt herlige er de når bartene kommer :)

hvis dere vil se bilder kan dere gå inn på www.kenneldunkel.blogspot.com

Hyttetur i helga

Advarsel: Lang blogg...bilder nederst...

Hyttetur var planlagt i god tid og stemningen på topp da torsdagen endelig kom. og avsted bar det. for min del startet turen med tog til drammen der jeg og 2 til skulle bli plukket opp. i bilen satt nummer 4 med 2 firbente i bagasjen og skiboks på taket. og godt var det, 4 jenter på tur blir fort mye bagasje og skiboksen var ganske så full.

turen opp ble litt over gjennomsnittet spennende i og med at vi hadde bil med dårlige piggfrie dekk og føret var speilblankt, innen vi hadde kommet oss helt fram hadde vi tatt en 720 rundt en sving og endt i brøytekanten og nesten skrapt opp side på bilen langs ett autovern ett par svinger senere. men vi kom oss fram til slutt, selv om store deler av turen gikk i 30-40 km/t oppover.

kvelden gikk med til å fyre og bare komme på plass, rydde inn all maten vi hadde kjøpt og re opp senger etc. når alt var der det skulle så vi en film før vi tok kvelden.

fredagen sto vi opp i 10-tida, omtrent en halv time etter planlagt. rundt 1 var vi klare til å ta turen ut i løypene. helt fantastisk skivær, sol og bare noen få minusgrader. hundene var også glade for å få komme seg ut og løpe litt. til tross for våre antagelser om utallige knall og fall i løypene hadde vi bare 4-5 fall tilsammen denne dagen(jeg selv hadde ingen og lå dermed dårligst an i konkurransen vår).

vel tilbake så vi litt mer film, lagde mat og så enda litt mer film. quiz var også en stor hit utover kvelden og utallige ukebladquiz og spillkort ble gjennomgått.

lørdagen ligna igrunn svært mye på fredagen. jeg hadde ett par nestentryn, men holdt meg på beina. de andre falt litt hver og Mette vant med hele 3 fall tett fulgt av Tina og Anne Katrine som hadde 2 hver. totalt ble det da ikke mer enn 7 fall de to dagene.

kvelden gikk med til å spille kortskalle og se en film, spise osv.

 på søndagen var fokuset å pakke sammen og komme seg avgårde i rimelig tid. bilen med Mette og de firbente skulle helt til tønsberg før de(minus 4 ben) kunne returnere til oslo. og for de som lurer ligger altså hytta i Eggedal, ett par timer forbi drammen opp forbi hokksund.

 

hele gjengen (meg bak kameraet) fra venstre: Anne Katrine, Zeta, Tina, Letti og Mette

nok snø var det iallefall

Kvem kan vel ikke bli betatt av disse to?

De små tingene...

 

Satt å kikka gjennom noen bilder fra australia og dette er faktisk en av favorittene mine. Ikke bare fordi det har fin farge, men fordi det minner meg på å glede meg over de små tingene i livet, som disse stråene langs veien. Det finnes utrolig mye vakkert som man hver dag bare går forbi uten å tenke videre over det, kanskje man en gang iblant skulle stoppet og tatt seg tid til å nyte Guds skaperverk.

Er rart og trist å tenke på.

Jeg leste en artikkel i dag som var en skikkelig tankevekker. Det er vanskelig å forestille seg at noen i dagens samfund med telefon og internettets mange kommunikasjonsmetoder ender opp uten ett sosialt nettverk. Ingen familie, ingen slekt, ingen naboer som veit hvem du er, ingen venner. Ingen som kjenner deg som mer enn den litt merkelige dama som tusler forbi iblant, eller han med den røde topplua som alltid sitter på benken langs akerselva. Det er når man hører om disse personene man virkelig setter pris på familie, slekt, venner og bekjente, alle som skaper nettverket man har rundt seg av folk som ville merket det om du en dag var borte.

Du kan lese artikkelen i magasinet her.